Om meg

Tørre fakta

Navn: Per Olav Eidsvoll
Kallenavn: pysj
Alder: 29 år
Bosted: Stockholm, Upplands Väsby
Yrke: Supportspesialist på Dell AB i Stockholm
Sivilstatus: Singel
CV: Last ned
Dette er vel de viktigste opplysningene tenker jeg. Slenger inn flere hvis det blir aktuelt. 

Begynnelsen......

Jeg ble født en tidlig vårdag, sent i April 1979, på Orkdal sykehus. Men det var på Kyrksæterøra jeg vokste opp da, så var bare innom Orkdal på en snarvisitt.
Jeg bodde mesteparten av mitt liv i boligfeltet oppi Haugen, 2km fra Kyrksæterøra sentrum. Mamma og pappa hadde nettop bygd et stort hus i Haldohaugveien, så jeg hadde massevis med plass å boltre meg på.
Men jeg måtte jo krangle om plassen med storesøsteren min Anita og lillesøsteren min Bente da. Var ikke uvanlig med en fight der nei.

Skolegang

Etter noen år i den lokale barnehagen med masse koselige barnehagetanter var det tid for å begynne på skolen. Jeg gikk alle mine 9 år på grunnskolen på Sodin Skole, rett utenfor sentrum av Kyrksæterøra.
Der trivdes jeg stort sett bra, selv om slutten av ungdomstrinnet var preget av migreneanfall 3-4 ganger for uka. Så etter at jeg var veldig flink til å lære i starten så gikk karakterene nedover. Men var jo ikke så ille da, hadde vel et snitt på mellom M og G, noe som vel tilsvarer mellom 3 og 4 med dagens karaktersystem.
Det værste minnet fra grunnskolen var da jeg mistet en av mine beste kamerater i en alpin-ulykke. Da gikk jeg bare i 6. klasse. Ikke enkelt for små gutter å takle slike ting. Men tar man tiden til hjelp så ordner det meste seg.

Livet som ungdom

Etter at grunnskolen sluttet søkte jeg meg inn på en folkehøyskole, siden jeg ikke hadde lyst å begynne rett på videregående. Da flyttet jeg for første gang hjemmefra, noe som var ganske uvant og tøft for en liten 15-åring.
Der gikk jeg på EDB-linjen, og det var der datainteressen vokste for alvor. Pappa hadde et par år tidligere overtalt meg til å kjøpe en datamaskin for konfirmasjonspengene. Kan ikke si at jeg angrer på det idag.
På folkehøyskolen lærte vi mye programering, da vi stort sett drev med Visual Basic. Har mange gode minner fra den tiden. Var stadig nye guttestreker som drev lærerne til vannvidd.
Etter folkehøyskolen gikk jeg GK Almenne fag på Kyrksæterøra. Var godt å flytte hjem igjen husker jeg. Året etter var det klart for VK1, men den fullførte jeg bare nesten. Jeg og en kamerat slutta vel 2-3 måneder før tror jeg.
Året etterpå flytta jeg nok en gang hjemmefra, denne gangen til storbyen Trondheim for å gå GK Elektrofag på Brundalen VGS. Gikk mye bedre å bo alene nå, selv om jeg bare gikk et år der.

Min første jobb

Etter et år i Trondheim flyttet jeg hjem igjen. Der gjorde jeg ikke så mye en god stund.
Så fikk jeg meg en jobb hos kommunen som altmuligmann. Der klippet jeg plen, malte litt osv. Veldig lærerik tid, siden dette var egentlig min første riktige jobb.
Etter at den jobben var slutt fikk jeg gå et datakurs gjennom Aetat. Der tok jeg alle modulene i Datakortet. Dette var helt knall, selv om det stort sett var eldre damer der. Men det var utrolig moro. 

Første steg inn i IT-verden

Etter at kurset var ferdig søkte jeg et nytt kurs. Denne gang i Trondheim, på IT-akademiet. Der tok jeg IT-kandidat kurset, hvor jeg tok flere sertifiseringer inn IT. Blant annet tok jeg hele office-pakken MOUS, og MCP Windows 2000.
Etter endt kurs flyttet jeg hjem igjen, da jeg fikk praksisplass hos en lokal IT-selskap. Der jobbet jeg med litt av hvert, blant annet lærte jeg en god del programering.

Jeg flytter til Sverige

Mens jeg hadde prakisplassen hjemme på Kyrksæterøra søkte jeg på noen jobber. Deriblant søkte jeg på en jobb i Sverige, nærmere bestemt på Sykes i Sveg.
Den jobben fikk jeg. Jeg takket ja og begynte pakkingen. 2-3 uker senere hadde jeg flyttet inn i egen leilighet i Sverige.
Der jobbet jeg med kundesupport for laserskrivere fra HP. Der trivdes jeg utrolig godt, og jobbet der i nesten 5 år.

Min tøffeste tid

Men livet var ikke alltid lett. Mens jeg jobbet i Sveg ble mamma dårlig. Hun hadde fått uhelbredelig kreft. Jeg prøvde å komme hjem så ofte som mulig for å se henne så mye som mulig. Var en veldig tøff tid, spesielt siden jeg bodde langt unna. Men etter lang tids kamp så måtte hun gi tapt desverre. Jeg var heldigvis forberedt, men aldri enkelt å miste mamman sin. Jeg var hjemme de siste dagene hun levde. Sjefene på jobb var veldig greie, og jeg kunne bare ta ut de dagene jeg trengte. Livet blir aldri det samme etter dette, det skal være sikkert.

Dell-eventyret

Etterhvert som tiden gikk ble jeg litt lei av å bo på samme sted. Hadde jo bodd der i nesten 5 år. Jeg og en kamerat begynte å søke jobber, deriblant jobb hos Dell AB. Der ble vi tilbudt jobb, og September 2006 flyttet jeg nedover til Stockholm.
Her jobbet jeg med de samme tingene som jeg jobbet med før, nemlig kundeservice. Først jobbet jeg mot vanlige klientmaskiner og skrivere, men etter ca 1 år så flyttet jeg over til server-delen. Der lærte jeg utrolig mye på veldig kort tid.
Men desverre så skulle Dell spare penger og da ble hele avdelingen som jeg jobbet på stengt ned og flyttet ut av bedriften. Er ganske så typisk når man virkelig har funnet et sted man vil være.

På leting etter jobb

Januar 2009 var det over på Dell og jeg ble arbeidsledig for første gang på mange år. Var faktisk greit med litt "fri", selv om jobbsøking også kan være slitsomt.
Først tenkte jeg at dette var en ypperlig sjanse til å flytte hjem igjen til Norge. Jeg sendte inn en god del søknader, og spesielt en hørtes veldig bra ut. Var en kundeservice/driftsjobb hos Sweco i Trondheim. Var på 2 intervjuer der og var egentlig klar for å pakke sakene mine. Men det gikk ikke helt som planlagt. De ville ikke ha en mann til den stillingen sa de, men ei dame. Men likestilling går jo som kjent kun en vei, for vi menn kan jo ikke klage på sånne ting.
Etterhvert fant jeg meg en jobb her i Stockholm. Der gikk tingene litt bedre og ikke minst raskere. Jeg søkte på en stilling som supportmedarbeider hos Asus Nordic AB. Samme dag ville de ha meg på intervju. 5 minutter etter at det første intervjuet var ferdig ringte de, de ville ha et andre intervju neste dag. Og etter dette intervjuet gikk det noen timer før jeg fikk beskjed om at jeg fikk jobben. HURRA!

Dustin erobrer Norge

Jobben hos Asus ble ganske kortvarig. Jeg fant ut at jeg ikke kom noe videre i min karriere ved å fortsette der. Man lærte ingenting nytt og det var samme oppgavene hver eneste dag. Og når interne rutiner og kommunikasjon var fraværende så begynte jeg å se meg etter noe annet.
Tilfeldigvis så hadde en tidligere kollega fra Dell fått seg ny jobb. Han har fått jobb som salgs- og kundekonsulent hos Dustin som nå skulle starte opp webbutikk i Norge. Og mens jeg hadde ferie fra Asus så var jeg på et intervju der. Kort tid etterpå ble det enda et intervju før jeg fikk en telefon om at jobben var min :)
Her trives jeg kjempebra og satser på et tronebytte med hvem som er størst på salg av datautstyr via nettet.